Nå er alle lysene tent her inne

I dag er det to mnd. siden bestefar gikk bort. Det var uvirkelig å våkne til mamma som fortalte på telefon at han hadde gått bort den natta. Og det fortsatte og være uvirkelig. Det gikk nok litt opp for meg under begravelsen, men jeg er ikke helt sikker. 

Under begravelsen holdt jeg tale, og jeg avslutta den sånn:

"Den sjette oktober fyldte jeg stua mi med stearinlys. ”Nå er alle lysene tent her inne, sånn at ikke mørket kommer til” Synger Kari Bremnes så fint i en sang. ”Måtte alle gode lamper skinne, sånn at ingen barn kan gå seg vil”fortsetter hun. Jeg tente mine lys for deg bestefar, så du kunne være hos meg litt lenger, så du kunne finne veien fram, og ikke gå deg vill."

Jeg har lenge tenkt på å tatovere inn en tekst som betyr noe for meg rundt høyre håndledd, som et armbånd. Jeg tror det blir første halvdelen av Bremnes sitatet;

”Nå er alle lysene tent her inne, 
sånn at ikke mørket kommer till”

Jeg skal skisse, tenke på og teste, og om jeg har funnet rett font, skal det tatoveres i april. Når det har gått et halvt år. 

Jeg savner deg

En stor mann er død

Det var med stor sorg jeg fikk beskjeden om at mitt store idol, Ronnie James Dio gikk bort den 16 mai.
Han var en fantastisk vokalist, etter min (og mange andres) mening, den "største" vokalisten noensinne, spesielt innen hard rock/metal.


I dag skal det bare spilles Dio for mine ører, du har etterlatt deg et stort hull i musikkhistorien, ingen kan noen gang overta din plass som verdens største vokalist!

Dio's offisielle hjemmeside

Noen youtube-klipp
Ronnie James Dio may be winning his cancer fight
Rock 'n'n Roll Children
Sacred Heart
Hungry for Heaven

Dio på Spotify
Holy Diver
Heaven and Hell
Invisible

Å være sta...

Det her med å ikke gi opp å kjempe for det jeg vil har nok hatt virkning på meg, for i går fortalte min gode venn Caj at jeg er så sta at jeg kan irritere på meg gråstein. Hmm...

Bilde lånt fra Penguin Books Australia

Allegatan, jeg savner Sunne!

Jeg savner å danse rundt på kjøkkenet med Waits, Kaizers og annen go'musikk på full guffe mens jeg lager middag. Jeg klager ikke på å komme hjem til mammas ferdiglagede middag hver dag, men det var et fint «rituale». Jeg savner å kunne slippe løs Maja, og ha henne løpende rundt i stua. Jeg savner BodyBalance på Hälsokällan også... Jeg savner å spise is på verandaen med Johanna, jeg savner «myskvällar» med Elvira, Isa, Karin, Alex, Viggen og resten av KY08GMP, jeg savner å prate med Cata om alt, jeg savner helt enkelt alle fra Broby Grafiska! 

Men man skal ikke klage når man får mammas hjemmelagede mat, Amelia hele uka, kjøre boble med Daniel, sladre med Mia, Leke med Hilja og bare ha P.A. i nærheten. Er jeg heldig får jeg se Kriss og Rachel litt mer også!

Men nå skal jeg sette på den nyinnkjøpte yoga-dvden å så lage kveldsmat til mamma.

Kanskje jeg finner "min helt egna ljusblåa himmel" her på Vinger også?

Å gi opp for lett

Noen ganger tror jeg at jeg gir opp for lett.
Skulle jeg ha prøvd litt hardre å komme til Australia på praksis? Gir jeg opp for lett når det er noe jeg vil, men møter motstand?
Jeg veit ikke, kanskje er jeg bare realistisk, og ser begrensningene. Eller kanskje jeg er "over realistisk" og ser begrensninger som ikke er der, eller ser dem større enn det de er... Ikke veit jeg, men jeg har lovet meg sjølv en ting, jeg skal ikke gjøre det lenger! Er det noe jeg virkelig vil, skal jeg kjempe så hardt jeg bare kan for det. Men samtidig skal jeg ikke legge energi på det som ikke er noe å kjempe for.

Jeg har lært at jeg skal si rett fram hva jeg synes og vil, så nå kan dere se fram imot en enda staere Marianne, så får vi bare håpe at jeg ikke blir helt umulig å hanskes med ;)

Det har skjedd noe med pappa!

Pappa har blitt rar! Jeg kan ikke si jeg veit helt hva som har skjedd, men noe er det. Dere som kjenner meg godt, veit jo at jeg og pappa aldri har hatt verdens beste forhold, og det er kanskje derfor han har forandra seg i løpet av året som har gått, nå som minste-jenta har flytta hjemmefra... Og at det blei slutt mellom meg og PA.

Det har vært små ting før, som at han plutselig har begynt å bruke et vinglass han fikk av meg en farsdag for gud-veit-hvor-lenge-siden, som det står "Pappas velfortjente" på. Jeg har ikke sett han ta i det glasset før jeg flytta hjemmefra. Men de mer drastiske endringene har skjedd i løpet av det siste halvåret.

Når Amelia flytta ut fra leiligheten sa pappa at ho kunne bo hos oss, han har tilbudt seg å betale golftimer for meg og Amelia, en sofa som Amelia lånte og som, ja, har vært med på noe fester, ville han ikke ha noen ting for, men ho kunne jo kjøpe en flaske vin, han har sagt til mamma at han håper jeg ikke har funnet meg noen ny kjæreste, han kjøpte snacks til oss når jeg hadde jente-vors, og han har sagt at han synes jeg passer best i dyrebutik, for jeg virker så glad når jeg kommer hjem derfra. Jeg har da altid fått intrykk av at det er viktigere å ha en jobb man tjener godt i, en enn man virkelig liker!

Jeg blir forvirra jeg... Det meste her er jo positivt, ingen tvil om det! Men jeg må ærlig inrømme at jeg blei overraska når han sa jeg passa best i dyrebutikk. Helt klart, jeg elsker å jobbe der, men å stå i kassa er vel ikke noe jeg vil gjøre resten av livet,og i hvertfall ikke gi opp min lysende framtid som grafisk designer for ;)
Amelia er forresten strålende fornøyd med at pappa liker henne så godt!

Hei, og velkommen inn!

Jeg har lenge tenkt på å begynne å blogge, og i dag  bød anledningen seg. 
For her i mitt ene rom  sitter jeg alene i dag, og kjenner frykten komme krypende. Skolen er slutt, alle mine nye og fantastiske venner forsvinner, jeg skal ikke tilbake til skolen før i desember, jeg har bare praksisplass for seks uker og på kontoen lyser talene 1 500 mot meg... Alle mine faste rammer blir borte, til og med hjemme i Kongsvinger er alt forandret! Jeg gruer meg til å dra hjem. Kanskje er det defor jeg drar ut tiden i Sunne så lenge som mulig...
Dette var kanskje et trist innlegg å begynne med, men har dere tålmodighet med meg skal jeg, så snart jeg finner ut hvordan, legge ut bilder av alle mine nesten nye loppisfunn og litt annet, selvfølgelig:)
Velkommen tilbake, i 18 A står døra alltid åpen....