I dag er det to mnd. siden bestefar gikk bort. Det var uvirkelig å våkne til mamma som fortalte på telefon at han hadde gått bort den natta. Og det fortsatte og være uvirkelig. Det gikk nok litt opp for meg under begravelsen, men jeg er ikke helt sikker.
Under begravelsen holdt jeg tale, og jeg avslutta den sånn:
"Den sjette oktober fyldte jeg stua mi med stearinlys. ”Nå er alle lysene tent her inne, sånn at ikke mørket kommer til” Synger Kari Bremnes så fint i en sang. ”Måtte alle gode lamper skinne, sånn at ingen barn kan gå seg vil”fortsetter hun. Jeg tente mine lys for deg bestefar, så du kunne være hos meg litt lenger, så du kunne finne veien fram, og ikke gå deg vill."
"Den sjette oktober fyldte jeg stua mi med stearinlys. ”Nå er alle lysene tent her inne, sånn at ikke mørket kommer til” Synger Kari Bremnes så fint i en sang. ”Måtte alle gode lamper skinne, sånn at ingen barn kan gå seg vil”fortsetter hun. Jeg tente mine lys for deg bestefar, så du kunne være hos meg litt lenger, så du kunne finne veien fram, og ikke gå deg vill."
Jeg har lenge tenkt på å tatovere inn en tekst som betyr noe for meg rundt høyre håndledd, som et armbånd. Jeg tror det blir første halvdelen av Bremnes sitatet;
”Nå er alle lysene tent her inne,
sånn at ikke mørket kommer till”
Jeg skal skisse, tenke på og teste, og om jeg har funnet rett font, skal det tatoveres i april. Når det har gått et halvt år.
Jeg savner deg
